Særtrekk ved romantikken og nasjonal-romantikken

Romantikken var slutten av 1700-tallet til midten av 1800-tallet. Denne epoken var preget av diktning, filosof,kunst, vitenskap og musikk. Ordene som ofte gikk igjen var følelse, fantasi, opplevelse og lengsel. Romantikken var preget av jeg-dyrkelse fordi det ble fritt fram for å sin egen tolkning av tilværelsen. Romantikerne levde et liv der de dyrket latskap og dovenhet. Også kjærlighet og diktning som omhandlet dette. Romantikken kan også deles inn i to hoveddeler: universalromantikken og nasjonalromantikken. Først kom universal og var de opptatt av natur, verdensjelen og kunstneriske geniet. Etter hvert kom nasjonalromantikken og da var romantikerne opptatt av folkets historie, folkets språk og den folkelige kulturen i en nasjon. Den som band sammen de to delene var stikkordet organisme og romantikerne så på folk og planter som levende organismer. Også naturen som helhet ble sett som levende organisme.

I teksten var nasjonalromantikerne opptatt av å følge den nasjonale histore altså menneskets kultur og språk. De var spesielt opptatt av at folket var en organisme som utfolkdet sine muligheter. Vi får også et inntrykk av følelser, fantasi og opplevelse i teksten. Teksten bærer også preg av det som kjennetegnet romantikken som var jeg-dyrkelse fordi det nå ble fritt frem av tilværlsen.