Rudolf Nilsen med Storbynatt og Kristofer Uppdal med Dansen

Rudolf William Nilsen (født 28. februar 1901 i Kristiania, død 23. april 1929 i Paris) var en norsk dikter. Han skrev på riksmål. Han var medlem av Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1919. Etter splittelsen av partiet i 1923 ble han medlem i Norges Kommunistiske Parti, der han var medlem til sin død. Mange av hans dikt er preget av 20-tallets klassekamp, og han anses som en av Norge viktigste arbeiderdiktere. Han skrev imidlertid også upolitiske og romantiske dikt, dikt om Oslo og om menneskene som levde der. På 1970-tallet øket interessen for Nilsens verker sterkt og noen ble satt musikk til, som på albumet På stengrunn.Det er spesielt spørsmålet om meningen med livet som blir knyttet opp mot et politisk tema i verkene hans, og Rudolf Nilsen ville at flere skulle engasjere seg i politikken i samtida.


”Storby-nat” handler om en ”jeg-person”, Nilsen selv, som forteller om hvor glad han er i byen sin, stedet hvor han vokste opp. Vi blir med ”jeg-personen” på en gåtur rundt i byen, hvor han forteller oss om denne flotte, gode byen, som arbeiderne har bygget opp.temaene i diktet er arbeiderne, fattigdom og industrialiseringen. Nilsen bruker hele tiden overført betydning, slik at man må lese mellom linjene for å forstå hva han mener.




Kristofer Uppdal (1878-1961)

Kristofer Uppdal blei født 1878 i Beitestad i Nord-Trøndelag og døde 1961på oppdal. Han hadde lite formell utdanning men gikk to vintree på Namdal folkehøyskole og en vinter på Askov Højskole i Danmark. Han tok også privat timer i tysk og filosofi og religionshistorie på egen hand. Han jobbet blant annet som tømmerhugget, gruvarbeider og anleggsarbeider og en stunt også som journalist.

”Dansen – Kristoffer Uppdal”

Diktet heter egentlig Dansen gjennom skuggeheimen og er et storverk i norsk litteratur. Diktet skulle gi ei samla framstilling av historien til det norske folket. Uppdal ønsket å løfte fram arbeiderklassen. Handlinga i diktet foregår i Oslo. Diket har ikke noe fast rim men er heller variert. Diket er delt opp i ulike verslinjer. Det første er delt i fem hvor ingen rimer, den andre også i fem her også hvor ingen rimer. Det tredje verset er delt i fire verslinjer og det har små tendenser til rim, det siste verset har tre verslinjer men her rimer det ikke.

- Temaet: Temaet i teksten tror jeg er at forfatteren vil heve fram arbeiderklassen og sette fokus på fattigdom og undertrykkelse i samfunnet. Uppdal er litt mer direkte i sin tekst når han snakker om de ulike samfunnsproblemene.

Kilder : http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?bilde=624
http://sammensatt-sandvika.wikispaces.com/Rudolf+Nilsen
http://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Nilsen

«Folkefrelsar til oss kom»

Er en salme skrevet av biskop Ambrosius av Milano, oversatt av Martin Luther i 1523 og til ved Bernt i 1905. Melodien som brukes er kjent fra Erfurt i Tyskland i 1524. Salmen er den eldste kjente kristne salme som fortsatt synges. Den er en adventssalme og har nr 1 i Norsk Salmebok.

Det er jomfrufødselen og inkarnasjonstanken som står i sentrum i denne salmen. Med inkarnasjon menes at Gud at tar for som mennesker eller dyr. Noen tegn på inkarnasjon i denne salmen er at en frelser ble født blant menneskene og i menneskeform. Han er både gud og mann. Det kommer også frem at fødselen skjedde i hellig ånd og da ble født i menneske skikkelse. Et annet tegnt var at han tok ansvar for alle verdens synder da han døde på korset men stod da senere opp igjen som en seiersherre. Han ble da altså født som syndens mørke for så senere bli verdens lys. Det kommer også frem at for å bli frelst av Gud må du ha tro til ham.

Tankekart tradisjon og modernitet