Det muslimske Brorskapet

Det muslimske brorskap er en islamistisk bevegelse som ble etablert på 1920-tallet av en iman kalt Hassan Al-Banna som senere ble drept i attentatet i Kairo 1949. Dette brorskapet arbeider for en islamsk vekkelse og er den største muslimske organisasjonen i verden. Den finnes i 72 stater og har medlemmer både i islamske land og i ikke-islamske land. Den viktigste ideologen i partiet var Sayyid Qutb.


Partiets mål
Brorskapet ønsker en fullstendig politisk, sosial og økonomisk reform både i Egypt og de andre arabiske statene der brorskapet har medlemmer slik som Jordan, Kuwait, og Palestina. Brorskapet støtter også motstandsbevegelser i den arabiske og islamske verden mot det de ser på som utenlandsk inntrengning. Konflikten mellom israelere og palestinere har spilt en veldig viktig rolle for brorskapet. Som har nære bånd til den islamske motstandsbevegelsen Hamas. Organisasjonen ønsker en reform av enkeltpersoner, familien, samfunnet og deretter regjering og stater basert på deres forståelse av et moderne islamsk samfunn. Det er også snakk om noen mer ekstreme mål for det muslimske brorskapet. Noen av disse er at Muslimbrødrenes drøm er å danne en samlet islamsk stat. Vi arbeider med å vise denne religionen frem for Europa, forteller Mohammed Mahdi Akef, lederen for Det muslimske brorskap, til TV 2. Den norsk-irakiske forfatteren Walid al-Kubaisi har under flere reiser til Egypt og Jemen møtt og intervjuet folk som forteller om denne bevegelsen, og han advarer mot islamismens fremgang i Norge og Europa.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Det_muslimske_brorskapet

Bilde: http://www.bantalkekabu.blogspot.com/

Jeg ser av Sigbjørn Obstfelder

Laget av Kristian og Emil

Møte med Ove Sørskår

Vi fikk besøk av en som var Buddhist eller som tror på Buddhismen. Han kom å hjalp oss å forstå hvordan det er å være troende innen Buddhismen. Han var også veldig flink til å la elevene spørre om hva de lurte på noe som var med på å gjøre det hele mye mer interessant. Han innledet foredraget med å fortelle kort om hvem han var og hva han drev med før det første spørsmålet kom.

Han fortalte at han først fikk øynene opp for Buddhismen som 18 åring og at hovedårsaken for det var Ikke-vold regelen. Dette er en leveregel inne i Buddhismen som er veldig sentral og som skaper mye oppsikt og diksusjoner. Noe som også viste seg å være populært og spørre om var gjenfødelse og karma. Det er nemlig slik at Buddhistene mener at det er en grunn til alt som skjer med oss mennesker. Han fortalte til og med om at hvis et lite barn ble drept var det barnet selv sin feil på grunn av dårlig karma fra f.eks tidligere liv. Men da at personen som dreper dette barnet vil også få dårlig karma videre i dette og det neste liv pga han/hun bryter regelen om ikke-vold. Ifølge buddhistene vil da denne personen bli født som noe lavere i systemet enn oss mennesker i det neste liv. Det vil si at buddhistene tror på at menneskene blir født på ny men ikke nødvendigvis som mennesker. Har du gjort noe skikkelig ondt eller gale i det forrige livet kan du bli født på ny som slange i det neste.

Noe som overrasket de fleste i klassen var Ove´s syn på sorg og andre lidelser. Han fortalte at som Buddhist var han forberedt på alle de lidelse som skulle komme. At han en dag ville miste noe som stod han nær og at han bare måtte akseptere disse tingene. Jeg fikk da et inntrykk om at han ville være så forberedt på at noe slik skulle skje at han når den tid skulle komme ville ikke han sørget over det og da mye lettere leve videre. Men blir det ikke også litt feil og ikke sørge over et tapt familie medlem?

En annen ting som ble et tema var selfølgelig alkohol og sex. Og det som da kom frem fra Ove var at Buddhismen var en ganske fri religion på den måten. Det var lov å nye alkohol men ikke å drikke seg altfor svimmel og det var heller ikke noen regler for sex før ekteskapet. Ove Sørgård sa i tillegg at religionen så på homofile på lik linje som heterofile. Han sa også at en person som var Buddhist uten problem kunne inngå ekteskap med en person tilhørende en annen religion.

Alt i alt var dette et anerledes men veldig interssant foredrag. Det var også veldig spennende å få høre om Buddhismen av faktisk en som lever og tror på den og ikke bare om det som står i læreboka.


Bilde: Buddha
Kilde: http://www.valldal.gs.mr.no/prosjekt/religion/8kl01-02/religionar/etm/siddhartha_gautama.htm

Norsk arbeidet så langt !

Det fagstoffet vi har arbeidet med til nå er om opplysningstiden fram til realismen. Vi har arbeidet med filosofene fra opplysningstiden og tankene deres, det moderne prosjektet, essay og om det moderne gjennombruddet. Vi har arbeidet med en del tekster fra disse periodene for å forstå hva litteraturen gikk ut på i denne epoken. Vi har også prøvd å forstå hva forfatterne fra disse epokene ville ha fram og hvilke virkemidler de har brukt. Det har etter min smak ikke vært det mest interessante stoffet, men det har likevel vært greit å arbeide med. Noen av tekstene har vært litt vanskelige å forstå med tanke på spørsmålene vi har gjort, så vi kunne kanskje fått litt bedre forklaring på dem og hvordan vi kan besvare dem. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært litt lat fram til nå i skoleåret, men det skal jeg endre på. Grunnen til dette er at vi har en del andre fag enn norsk, og det er ikke alltid like enkelt å prioritere hvilket fag man skal arbeide med. VI har ikke fått noe tilbakemelding på karakterer enda og derfor vet jeg egentlig ikke hvordan jeg har prestert dette året. Etter første karakteren vil jeg derfor vurdere hvordan jeg skal arbeide videre. Tanken er å fortsette slik jeg har gjort i tidligere år, og sikte meg inn på samme eller bedre karakterer enn tidligere. Norsk er ikke mitt beste fag, men jeg skal likevel gjøre en innsats for å få en god karakter i faget da dette inneholder 3 karakterer.

Jeg tror jeg lærer best ved å gjennomgå stoffet og deretter arbeide litt med stoffet, men det må ikke bli for mye for det blir fort kjedelig og motivasjonen forsvinner da. Jeg synes vi har gjort det på en grei måte fram til nå, men det blir kanskje litt mange tekster denne uken. Å arbeide med stoffet gjør at jeg kan fokusere på det i stedet for å måtte sitte og høre på en prate hele tiden. Det er lettere å få informasjonen inn ved å lese enn ved å lytte, og dette gjør at det også blir mer interessant.
Jeg synes vi skal fortsette slik vi har gjort, men vi bør kanskje ha færre tekster å forholde oss til hver uke.

Buddhismen

Buddhismen fra innenfraperspektiv

Livet som å være troende i buddhismen er et spesielt men et spennende liv. Buddhismen har noe som kalles det firedelte felleskapet som er et felleskap av buddhister som kalles Sangha. Her skilles det mellom menn og kvinner som kalles munker og nonner. Den personen som slutter seg til felleskapet kan gjøre det ved å ta de tre tilfluktene. De kalles også de tre juvelene. Da sier man :
Jeg tar min tilflukt til Buddha
Jeg tar min tilflukt til Læren
Jeg tar min tilflukt til felleskapet

KOMMER MER

Buddhismen er en ikke-teistisk religion som er basert på læren om SiddhartaGautama(Buddha). Med sine 400-500 millioner tilhengere, regnes buddhismen som en av store verdensreligionene. Innenfor buddhismen finnes
ulike dimensjoner som gir oss mer innblikk i selve religionen og deres ulike metoder for tilhengerskap av denne religionen. Buddhismen inneholder flere sentrale læresetninger slik som den åttedelte veien, De fire edle sannhe
tene, Dem fem retningslinjene for etisk livsførsel, Middelveien og tilflukten i de De tre juveler. Disse sentrale læresetningene er sentrale for buddhismen.

Den materielle og estetiske dimensjonen baserer seg på kunst (malerier), statuer og veggmalerier. Disse inneholder som oftest motiv om Buddha hvor han sitter omringet av blomster. Disse ulike motivene av Siddharta Gau
tama
blir fremstilt som harmoniske og fredlige. I dette bilde ser vi blant annet lotusblader som skal fremstille fred og harmoni. Vi ser også tilhe
ngere av Buddha som som samler seg rundt ham for
å vise sin begivenhet. Det er også bygget templer og klostre med Buddha i sentrum.


I fortellingsdimensjonen bygger alt på Buddhas liv. Her skal buddhister leve etter læren hans liv. Dette skal rett og slett få frem en illustrasjon til folket om hvordan Buddha var, hvorfor og hva som gjor han til en religiøs leder. Fortellingene om Buddha, skal være den røde tråden i buddhistenes liv, slik at de skal følge hans levemåter. Fortellingene om Buddha bygger på den andre av de tre kurvene, som heter Mahayana og betyr Den store vogna ( retningslinjene i Buddhismen ). Mahayana legger vekt på den universelle medfølelse og veien til den ultimante oppnåelse, nirvana.


Under den etiske dimensjonen er leddene tre-fem av den åttedelte veien sentrale. Ledd 3: Riktig tale: å snakke til andre på en vennlig og sannferdig måte. Det betyr at man avstår fra løgn, snakk som setter to mennesker eller grupper opp mot hverandre, fornærmende tale og tomprat. Ledd 4 : Riktig oppførsel: å følge de fem retningslinjene for etisk livsførsel. Ledd 5 : Riktig levebrød: å leve av et harmløst yrke. Man bør for eksempel ikke være svindler, innbruddstyv eller våpenselger. Disse er 3 av ledden i den åttedelte veien. Disse veien er en livsstil eller en sti for buddhister. Disse reglene skal følges slik at oppnåelsen av nirvana (frelse) gir større sjangs for oppnåelse. Buddhister påtar seg også fem regler for etisk livsoppførsel :

Jeg avstår fra å skade levende skapninger (drap, vold).
Jeg avstår fra å ta ting som ikke har blitt gitt meg (tyveri).
Jeg avstår fra seksuelle utskeielser, eksempelvis seksuelt misbruk.
Jeg avstår fra ukorrekt bruk av tale (lyve, frastøtende språk, baktaling, tomt prat).
Jeg avstår fra rusmidler som forkludrer sinnet og resulterer i likegyldighet.


Hvordan mennesker fungerer i samfunnet innenfor religionen hører til den sosiale dimensjonen. I Hinduismen er klasse- og kastesystemet svært viktig. Troende føler tilhørighet og fellesskap, samt finner sine ektemaker innenfor egen klasse og kaste. En annen del av den sosiale dimensjonen i hinduismen er at kvinner er mer urene enn menn, og dette er et tradisjonellt syn som vi også kan se i deler av Buddhismen. Det firedelte fellesskapet er et aspekt av den sosiale dimensjonen av Buddhismen. Dette inkluderer lekfolk (vanlige buddhister) og ordinære, delt inn etter menn og kvinner. Slik fungerer deres buddhistiske samfunn.

For mange troende, kan det være de sterke religiøse følelsene man knytter til mange av ritenereligionen som er det viktigste. Opplevelsesdimensjonen går innpå hvordan de troende opplever og føler religionen innpå kroppen. Mystikk tar også del i opplevelsesdimensjonen. Dette er en del av religionen der de troende vil bort fra den ytre virkeligheten for å bli en med det hellige. I Buddhismen står meditasjon sentralt. Man oppnår i følge buddhismene noe gjennom denne riten. Buddhismen oppnår også aspekter innen opplevelsesdimensjonen gjennom meditasjon. De får en opplevelse av at utilfredshet hører sammen med begjær, og at tilfredsheten kommer uten begjæret. Den ultimate opplevelsestilstanden, blir kalt for nirvana. Dette er målet for enhver buddhist. Å oppnå nirvana, altså komplett frelse.



Læredimensjonen handler om hva læren forteller de troende (buddhister). Den forteller hvordan verden er nå, og hva som kommer og har kommet til vår klode. Buddhismens virkelighetsoppfatning går rundt utilfredsheten og begjæret. Utilfredsheten, dens opphav og opphør, og den åttedelte vei som fjerner begjæret som er kilden til utilfredsheten. Buddhistene mener at det finnes guder, men de er lite viktig, og har ingenting med oppnåelse av frelse å gjøre. Begge religionene mener om det onde at det kun er en illusjon, og det er svært forskjellig fra de tre religionene med Abraham som stamfar - der er det en djevel som har ansvaret for det onde. Buddhistenes menneskesyn går ut på at mannen og kvinnen er like mye verdt, og at mennesket er forgjengelig og har ingen guddommelig sjel. I buddhismen er det viktig at begjør overvinnes slik at man skal få større sjangs for å oppnå frelse. Frelse er gjenfødelsens opphør, og nås gjennom den åttedelte vei. Buddhismen har et syn på verden og det er at den gjenfødes jevnlig.

Sammendrag av sammensatte tekster og bilde analyse

Sammensatte tekster
Et bilde sier mer en tusen ord og et ord sier mer en tusen bilder. Av og til er ord i stand til å utrykke noe som bilde ikke makter. I andre sammenhenger kan bildet fortelle mer enn ord. Ord kan vise til generelle fenomener. Vi kan snakke eller skrive om kjærlighet som noe generelt, mens bildet eller filmen som vil utrykke noe liknende, må vise noe spesielt.

Ord og bilder
Ord og bilder tilhører altså på en måte hvert sitt språk. Da bruker vi språk i betydningen av tegn som vi benytter til å kommunisere med hverandre. Med ord, skriftlige eller muntlige viser eller referer vi til virkeligheten. Men sammenhengen mellom ordet og det ordet viser til, bygger på tilfeldige avtaler mellom mennesker innenfor et språkfellesskap. Det er altså ingen reell eller virkelig sammenheng mellom de lyd og bokstavkombinasjonene som et ord består av, og det som ordet viser til. Siden verbalspråket består av lyd og bokstavkombinasjoner bygd på avtaler, skulle det dermed ikke være noe i veien for å skifte ut betegnelsen hund og katt dersom vi bare kunne bli enige om det.

Bildene derimot etterligner virkeligheten. En tegning eller et fotografi av en hund vil stort sett framkalle den samme forestillingen hos dem som ser det, uansett hvilket språk de skriver eller snakker. Vi oppfatter altså ord og bilder på forskjellige måter. Ordene har vipå en viss måte kontroll på siden de går veien om intellektet eller forstander vår. Bildene henvender ser meg direkte til sansser og følelser, og gjør sitt til at bilder film og fjernsyn er medier det er lett å manipulere med.

Samspillet i sammensatte tekster
En mengde av tekstene som omgir oss, er en blanding av ord og bilder. Læreboka du leser i nå for eksempel, inneholder både ord og bilder, derfor kaller vi den en sammensatt tekst. Sammensatte tekstsjangrer spiller en stor og viktig rolle i dagliglivet. Kombinasjonen av ord og bilder finner vi i aviser, ukeblad, magasiner, nettsteder, reklamebrosjyrer, filmplakater, introduksjonshefter, plateomslag, bokomslag- og i mange flere hverdagssjangrer. Film, fjernsyn, internett og dataspill er medier som kobinerer enda flere typer tegn enn ord og bilder.

Hvorfor er tekstene sammensatte?
En viktig grunn til at vi lager så mange sammensatte tekster, er at de ulike uttrykksmåtene har ulike funksjoner i teksten. Et fotografi kan for eksempel vise hvordan en person ser ut, mens ordene kan fortelle hva vedkommende heter, hvor gammel han er og hvorfor han er avbildet.

I eksemplet nedenfor gir bildet et litt omtrentlig inntrykk av hvor gammel Jon Øigarden er, mens tallet forteller dette helt presist. Derimot gir bildet oss ansiktstrekkene til Øigarden mer nøyaktig enn noen ordrik beskrivelse ville klart.


Ulike uttrykksmåter kompletterer hverandre
Dersom vi kombinerer flere uttrykksmåter, kan vi skape tekster som utnytter det de ulike uttrykks-måtene fungerer best til. De to bildene nedenfor viser i utgangspunktet det samme, nemlig Universi- tetet i Agder. Kartet kan gi oss oversikt ved å vise plassering, avstand og målestokk, men det er kanskje lettere å kjenne seg igjen ved å se på et fotografi.

BILDER
Den som lager et bilde, vil uttrykke og formidle noe. Og den som ser på et bilde, må tolke det han ser. Bilder er en form for kommunikasjon som har sitt eget språk.

I dette kapitlet kan du lære om

hva vi bruker bilder til
hva som påvirker vår tolkning av et bilde
en del visuelle virkemidler en kunstner kan bruke

Når verbalteksten forankrer
Verbalteksten forankrer tolkningen av tegningen.
- Når verbalteksten sier noe nytt og annet enn du kan se av bildet snakker vi om avløsning.
- I en musikkvideo kan man si at sangteksten er det primære
- Tekstene man leser er en blanding av ord og bilder
Sammensatte tekster i massemediene:
- Mediekonvergens, det vil si at mediene og funksjoner smelter sammen
- Faksjon, sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.
- Interaktivitet - si din mening og delta i massemediene
- Hypertekst er ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven.
Bilde og lyd som retoriske virkemidler:
- Et bilde appelerer til flere sider av oss; følelser, gjennkjennelse og assosiasjoner.
- Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte.
Nyheter – den redigerte virkeligheten:
- En nyhetssending er en slags speiling av virkeligheten
- En internasjonal vare
- Vi tror mer på fjernsyn enn aviser
- Kommentarstemmen i en nyhetssending forankrer bildene vi ser.

Spm 1-8 side 168

1.
En nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie.

2.
Ute i samfunnet møter me i dag mange negative haldningar til norsk mål og målreising. Ord som «vestlandsmål» og «grautmål» er vanlege nemningar å høyra om det norske skriftmålet, og det norskdanske bokmålet har stadfest seg som nasjonalmål her i landet, både i praktisk bruk og i språkhaldningane til folk.

3.
Her i landet er nasjonalmål og majoritetsmålet det same språket-norsk. Men i de fleste land i Afrika sør for sahara er det som nemnt seltt ikke tilfellet. Der er nasjonalmålet gjerne gjerne europiske kolonispråket som engelsk, fransk og portugisisk, mens dei aller fleste innbyggerane har helt andre morsmål.

4.
Innvandring, kommunikasjon og immigrering.

5.
Endingar i norsk som kommer fra tysk er ord som else ( bokmål værelse) og –het/heit ( bokså sannhet ). Førestavingane er an- (anta), be-(betale), for-(fortelje) og unn-, (unnskylde)

6.
1814 og 1905 er de viktigste årstallene. Dette på grunn av disse årstallene markerer årene til selvstendighet.

7.
Fornorsking vil si å prøve å finne et nytt avløysningord som for guide eller service. Å norvagisere vil si å skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.

8.
De mente dette på grun nav at de var redde for å miste det norske språket. Dette tiltaket gjorde de for å bevare mer av det norske språket for så å få mindre engelske ord inn i språket.

Særtrekk ved romantikken og nasjonal-romantikken

Romantikken var slutten av 1700-tallet til midten av 1800-tallet. Denne epoken var preget av diktning, filosof,kunst, vitenskap og musikk. Ordene som ofte gikk igjen var følelse, fantasi, opplevelse og lengsel. Romantikken var preget av jeg-dyrkelse fordi det ble fritt fram for å sin egen tolkning av tilværelsen. Romantikerne levde et liv der de dyrket latskap og dovenhet. Også kjærlighet og diktning som omhandlet dette. Romantikken kan også deles inn i to hoveddeler: universalromantikken og nasjonalromantikken. Først kom universal og var de opptatt av natur, verdensjelen og kunstneriske geniet. Etter hvert kom nasjonalromantikken og da var romantikerne opptatt av folkets historie, folkets språk og den folkelige kulturen i en nasjon. Den som band sammen de to delene var stikkordet organisme og romantikerne så på folk og planter som levende organismer. Også naturen som helhet ble sett som levende organisme.

I teksten var nasjonalromantikerne opptatt av å følge den nasjonale histore altså menneskets kultur og språk. De var spesielt opptatt av at folket var en organisme som utfolkdet sine muligheter. Vi får også et inntrykk av følelser, fantasi og opplevelse i teksten. Teksten bærer også preg av det som kjennetegnet romantikken som var jeg-dyrkelse fordi det nå ble fritt frem av tilværlsen.

Sammendrag og referat fra nynorsk tekster

Are Kalvø ”Det folk vil ha”
Teksten heiter ”Det folk vil ha” av Are Kalvø. Teksta handlar om kva trur folk vil ha og forskjellige eksemplar frå dette. Handlar om forskjellige byrårer, menneskjer, politikarar osv gir folket det dei trur folket vil ha. Han forteljar at han er lei av at folk som ikkje har noko til felles med oss uttalar seg på vegne av oss. Ofte er desse folka imot også, og som regel er det mange eldre folk som blir spurt i spørjinga. Kalvøs synspunkt er at han ikkje vil at politikarane eller andre ukjente skal snakke på vegne av oss, fordi vi er en stor befolkning og alle har forskjellige meiningar. Synspunktet hans kjem fram fordi han gjentar at folk ikkje er like og i kvart fall ikkje like dei som blir intervjua på nyheitene eller deltar i spørjeundersøkinga.

Are Kalvø ”Gjer leksene dine gut”
Teksten handlar om at når du har noko du skal gjere bør du gjera det i god tid, slik sleppe du å gjere det rett før innleveringsfristen, slik så eg gjer nå. Da sleppar du stresse å kan luke bort feila. Eg trur at hovudsynspunkta hans i denne teksten er at du må disponera tida di godt. Grunnen til Are skriv om disponering av tida er fordi han meinar det var slik dei gjorde på klimamøtet i 2009, då hadde dei ikkje planlagt det skikkeleg og dei måtte sitta til langt på natt for å bli ferdig. Han har sjølv opplev å vera dårlige til å disponera tida si og har lært av dette.

Kjartan Fløgstad ”Ikkje Amerika, men Amerika”.

Denne teksta handlar om at det er vanskeligare å læra om Sør-Amerika enn Nord-Amerika. Elevane har hatt meir tid til å jobba med Nord-Amerika og har mye til felles med kulturen den i Noreg. Mens Sør-Amerika og Mellom-Amerika har fleire små land, som er vanskelige å skilja mellom. Derfor meiner Fløgstad at sør og mellom Amerika burde vore eit valfritt ”sidemål” i geografifaget. Han vil også at ein skal ha ein prøveperiode kor ein stryk Sør-Amerika frå verdskartet og berre fokuserar på Nord Amerika. Hovudsynspunktet til Fløgstad er at han vil ha bort Sør-Amerika frå undervisninga og han seie at vi like gjerne kan sletta kontinentet frå verdskartet. Truleg er denne teksten skrevet med ein del ironi, og metaforar for sjølvsagt kan ein ikkje berre sletta eit kontinent som er der, og som har så mykje historie som det Sør-Amerika har.


Olaug Nilsen ”Få meg på, for faen”
Ho går rundt og tenkar på kva ho skal seie, men ingenting skjer og ho endar på jobb igjen. Temaet er kven er folk flest, det er ikkje alltid folk kan vera det dei har lyst til. Ho her har lyst å vera kjendis på tv, men ho må på jobb.

Frode Grytten ”Nygift”
Nygift handlar om ei som les eit vekeblad. Der finner ho ei novelle som ho les for ei gamal dame på gamleheimen kor ho jobbar. Den handlar om ein mann og om bryllaupsreisa hans og kona, og ho får forstillingar om at det er mannen hennas det står om. Ho blir til slutt sjalu og irritert fordi ho meinar det er mannen hennas og at han må ha treffet ho som skriv novella etter dei har blitt gift. Når ho har lest ferdig novella har den gamle dama ho les for sovna, og då ringer ho for å sjekke om mannen hennes er heime. Klokka er halv fire, men likevel ringer ho og det viser at ho ikkje stoler på han og at ho er sjalu.

Tema kan vera sjalusi og tillit. Dette trur eg på grunn av det et det vanligaste i slike situasjonar.


Selma Lønning Aarø ”Den grøne kommoden”
Den grøne kommoden handlar om eit par kor dama vil gjera det slutt. Ho seie at ho gjer det slutt med han, men alt mannen bryr seg om er den grøne kommoden som dei har hatt i huset. Ho har vore utro, men han bryr seg ikkje noko serlig at ho går. Kommoden er eit minne av dei to, noko dei hadde felles og mange av hans minner er knyta til den kommoden. Det er grunnen til han vil ha den. Temaet har noe med eit forhold å gjera, om minner (som kommoden er) og om kven som eigentleg har makta. Verkemidlet som blir brukt er symbola (kommoden symboliserar forholdet og minna deira).

Tankekart Klassismen!