Seremoniene jeg har valgt å ta for meg er de jeg mener er det viktigste innenfor Humanismen. Humanistisk konfirmasjon for eksempel har steget drastisk det siste året og er kjent for det fleste som borgerlig konfirmasjon. Den andre seremonien jeg har valgt å ta for meg er navnefest. Som er det mange kjenner det igjen som barnedåp som det heter i kristendommen. Bare her skjer det hele også uten religiøse innslag.
Humanistisk konfirmasjon
Er et tilbud til alle ungdommer som ønsker å markere at de befinner seg i fasen fra barn til voksen uten noen kurs av livssyn og etikk på et humanistisk grunnlag. Kurset avsluttes med en høytidelig og verdig seremoni. Dette er en seremoni som de siste årene bare har vokst blant ungdommer i 15 års alderen. Hele 15,5 prosent av alle 15-åringer i Norge valgte i 2010 Humanistisk konfirmasjon. I alt var dette 9 872 ungdommer. Vis vi ser på statistikker de siste årene så ser vi at den humanistiske konfirmasjonen har blitt veldig populær. Ungdommene som deltar på dette kurset blir oppmuntret til selvstendig tenkning og etisk refleksjon i tillegg til å styrke de humanistiske verdiene i samfunnet. De lærer verdier som
gjensidighetsfølelse, ansvarsbevissthet og respekt for andre både i teori og praksis. Målsettingen for kurset er å styrke de unges evne til selvstendig tenkning og etisk handling, gjennom å fremme• innsikt i egne opplevelser, holdninger og atferd
• evne til refleksjon og til å stille kritiske spørsmål
• bevissthet om livssyn
• evne til omtanke, respekt, toleranse og til å ta ansvar".
Kurset inneholder flere ulike temaer som er spesielt viktig for ungdommer I den alderen og som vinkles mot ungdommenes vilkår. Blant temaene er livssyn, humanisme, menneskerettigheter, rasisme, toleranse, ungdom og seksualitet, rus, kjønnsroller, ansvar for verden.
Selve seremonien
Kurset avsluttes med en høytidelige seremoni. Innholdet i seremonien består av ulike kulturinnslag som musikk, diktlesing og sang. Talen til konfirmantene har en sentral plass. Oftest er det også en hilsen fra konfirmantene ved én eller flere av dem. Konfirmantene blir presentert ved at de får utdelt kursbevis. Slekt og venner er velkomne til seremonien. Seremonien arrangeres normalt en lørdag eller søndag i slutten av april eller i mai. Datoen bestemmes av det lokallaget til Human-Etisk Forbund som er arrangør for seremonien der du bor. Seremoniene finner gjerne sted i offentlige lokaler som eksempelvis kulturhus, rådhus, samfunnshus eller festsaler.
Den borgerlige konfirmasjonen sammenlignet med kristendommen har store ulikheter og likheter. Den største likheten mellom disse to konfirmasjonene er jo at de begge representerer overgangen fra barn til voksen. Så de representerer det samme budskapet men på hver sin måte. Den borgerlige konfirmasjonen forteller budskapet sitt uten hjelp av religiøse midler. Så i motsetning til konfirmasjon innenfor Kristendommen blir det ingen religiøse kurser eller seremonier av for eksempel prester osv. I Kristendommen er konfirmasjon mer enn overgangen fra barn til voksen. Her betyr konfirmasjon å bekrefte at man er kristen og at man ønsker å ha et kristent liv. Så funksjonene til de forskjellige konfirmasjonene blir ikke helt like. Funksjonen hos den religiøse er først og fremst å reflektere ungdommen rundt og bli styrket i troen og sin tilhørighet til kirken. I kristendommen blir du født i gudsbilde og at du er født er ingen tilfeldighet men det er en mening med livet. I tilegg så bekrefter du det som ble valgt for deg da du ble døbt om at du ennå ville være i statskirka. Akkurat den funksjonen har ikke humanistisk konfirmasjon, men når ungdommer velger humanistisk konfirmasjon velger de automatisk bort kristendommen. Her i motsetning til kristendommen er mennesket født naturlig og det er mer tilfeldig at du er født. Humanistisk konfirmasjon bygger på et humanistisk livssyn. Ifølge dette livssynet er ikke mennesket underlagt noen Gud. Hvert menneske blir ansett som et selvstendig individ som ut ifra sin fornuft, refleksjon og vurdering har frihet til å gjøre som de vil. Der ligger først og fremst den største og viktigste ulikheten. Hos det humanistiske livssynet er du selvstendig og du skal tro på deg selv, mens hos den religiøse konfirmasjon retter troen mot Gud.
Navnefest
Humanistisk navnefest er å markere en av livets store begivenheter med en seremoni på humanistisk grunnlag. Det handler først og fremst om å feire at et barn er født og har fått et navn, identitet og å ønske barnet velkommen til verden. Dette er en vakker og glad seremoni på et ikke-religiøst grunnlag. På seremonien feirer de barnet. Foreldrene tar med barna for at alle som er tilstede skal få hilse på det og ønske det velkommen. I tillegg til dette holdes det en tale og det blir overekket en navnetavle. Ofte blir det spilt litt musikk på piano, fiolin eller lignede instrument.
Det hender også det foregår litt diktlesning og sang av solist eller et kor. Hele denne seremonien varer rundt en time og foregår i et vanlig lokale rundt i nærmiljøer. Vanlige lokaler er rådhus, samfunnshus og lignende. Navnefest er også noe som begynner og bli mer og mer populært. Noe av grunnen er faktisk at det er så lang ventetid hos kirken at folk velger en mer enkel måte. Sett opp mot kristendommen er navnefest på et litt roligere og avslappet nivå kan du si. Ved en religiøs dåp som det hetes i Kristendommen markeres det for barnets inntreden i kirken. Dette er ulikt i forhold til navnefest hvor du ikke skriver deg inn eller bli medlem av noe forbund eller kirken som hos kristendommen. Innenfor kristendommen regnes dåpen for et sakrament. Altså et kristent ritualet som inngyder eller symboliserer guddommelige nåde. Dette blir ofte ledet av prester eller biskoper. I forhold til navnefest så blir det i kristendommen trukket inn det som ikke er synlig, nemlig det guddommelige. Navnefest forholder seg til det fysiske og synlige og ønsker det velkommen. Når du døper barnet ditt i kirken blir du pålagt til et løfte. Dersom du bringer barnet till til kristen dåp er forpliktelsen følgene:
”Dere som i dag bringer dette barnet til Kristus, skal være vitner om at han er døpt til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Sammen med denne menighet og hele vår kirke får dere del i et hellig ansvar: å be for barnet, lære ham selv å be, og hjelpe ham til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at han kan bli hos Kristus når han vokser opp, likesom han ved dåpen blir forenet med ham.”
Dette er noe som ikke finnes i navnefest. Der holdes det på et veldig avslappet nivå uten noen store forelesninger og forpliktelser. Om de fleste som døper barnet sitt i kirken holder dette løfte er en nok litt mindre sannsynlig. Jeg tror hovedfunksjonen til en navnefest er å ønske barnet velkommen, gi det et navn og la familiemedlemmene få hilse på det. Mens hos kristendommen ønsker familien at barnet skal oppnå frelse og bli frelst med et godt liv. Her foregår det også et kristen ritual ved neddykking i vann av presten. De ser da på dette som at arvesynden er tatt vekk og at barnet ikke får med seg synden fra Adam og Eva. Slik blir barnet frigitt fra mørke og født på ny.
Vis vi skal konkludere så kan vi vell si at hovedforskjellen mellen religiøse og ikke-religiøse seremonier er at det legges mye mer vekt på det guddommelig og det som ikke synes hos det religiøse. Også ritualer, forpliktelser, medlemskap og religiøse ledere er noen av ulikhetene som finnes.
