Oppgaver når frode koser seg i Berlin

Nr. 1
I semiotikken eller også kalt i tegnlæra tilhører ord og bilder på en måte hvert sitt språk. Da bruker bi språk i betydningen systemer av tegn som vi benytter til å kommunisere med hverandre. Ordene kalles symboler mens bildene kalles ikoner.

Nr. 2
Symboler blir sitt som ordene i vår hverdag. Man finner ikoner og symboler overalt du går, i avisen, data, tv, internett osv. Daglig påvirkes vi av disse typene sammensatte tekster, og av og til er man med å lage dem. Ett ikon, eller også kalt bilde skal etterligne virkeligheten. Likevel kan man ha forskjellige tolkninger på et fotografi, et maleri eller en film. Forskjellige mennesker legger vekt på ulike ting i et bilde, og hvordan man opplever det. Noen ganger har det en sammenheng med hvilke erfaringer og opplevelser de vekket til live hos enkelte.

Nr. 3
Sammensatte tekster kan bli definert som når man leser en bok eller lytter til ord i muntlig tale vil man begynne å visualisere det vi leser eller hører, ved å hente bilder fra vårt indre bildearkiv.

Nr. 4
Når man skriver et dikt eller en sang så skriver man i noe som kalles forankring, det vil si at man skriver ordene som illustrasjoner. Mange av forestillingene båre, for eksempel om historiske personer og begivenheter i gammel tid, er styrt av bildene som etter hvert har blitt tatt i bruk som faste illustrasjoner.

Nr. 5
Verbaltekst og bilder avløser hverandre ved at verbalteksten innskrenker tolkningsmulighetene og peker mot den “riktige” måten å lese bildet på. Verbalteksten “forankrer” altså tolkningen av tegningen/bildet.

Nr. 6
Mediekonvergens er en utvikling, dvs at flere medier og funksjoner smelter sammen. Eks mobil, som er utstyrt både med GPS, kamera, musikk, radio osv. En faksjon er en sammenblanding av virkemidlene fra faktatekster og fiksjonstekster. Eks mange program på TV som er halvdokumentariske, der deltakerne ikke er skuespillere, men er mennesker som vanligvis tilhører den verdenen utenfor mediene.

Nr. 7
Du kan være aktiv i massemediene ved å delta i og kommentere det som skjer. I nettaviser kan du si din mening og kommentere saker. Du kan lett bli med i diskusjonsgrupper, og mange tv program inviterer seerne til å sende inn kommentarer og spørsmål via sms. Massemediene åpner for mer toveskommunikasjon.


Nr. 8
En vignette er som en slags introduksjonsfanfare med lyd og bilde. Denne hører det og assosierer den med et spesielt program. En jingle er en introduksjonsmusikk til et spesielt radioprogram.

Nr. 9
- Talen av programledere, reportere og intervjuobjekter.
- Vignetter og jingler. Vignetter er en slags introduksjonsfanfare med lyd og bilde. Vignetten hører du og kjenner igjen. Akkurat som en reklame film for dressmann eller PRIX så har de en kjent melodi som de har på vær reklame film, slik at de blir kjent igjen.
- Det brukes mye musikk i all tv og radio.
- Miljølyd eller kontentum: det er lyden som den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte. Eksempel: hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i skogen eller jubel fra et idrettsstevne.
- Lydeffekter er lyder som opplagt ikke er en del av den naturlige lyden i en reportasje. Eksempler: lyden av et kassaapparat i en sak om penger eller lyde av en sverdkamp i en historisk reportasje. Dette er for å skape assosiasjoner.
- Topper: En programleder forteller hva vi skal øre i sendingen, men på en slik måte at lytteren kan følge med på hele sendningen.
- Innslag: Nyhetsinnslag, kommentarer, reportasjer, og annet.
- Introer: I en intro presenteres kjernen i saken. Den skal fange lytterens interesse og få lytteren til og fortsette å høre på.

Nr. 10
Internett er ikke et nettverk, men flere hundre tusen mindre nettverk som er knyttet sammen gjennom en felles kommunikasjonsprotokoll som gjør det mulig å utveksle informasjon på tvers av nettverkene.
World Wide Web er den engelske betegnelsen på det globale informasjonsrom som gjør tekstdokumenter, bilder, multimedia og mange andre typer informasjon tilgjengelig over Internett.

Nr. 11
Hypertekst er ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven. Hyper betyr ”over”, slik som i hyperaktiv og hypermoderne.

Nr. 12
Det vi mener med et bilde/fotografi ikke er nøytralt viser et utsnitt av virkeligheten, og det kan komponeres på mange måter.

Middelalderens virking på fremtiden-Wikisiden

Mellomalderen har vore med å prege verda vår til slik den er i dag. Her har litteratur vere den viktigaste faktoren, der tekstane handla for det meste om gudar, helgenar og kristendom. Desse tekstane gav menneska trufaste bevis på ein religion, person eller gud dei kunne velje og tru på. Folk var som regel usikre på kva dei trudde på, og det var derfor viktig for dei å søkje tilflukt i dei gamle tekstane. Tekstane kunne anten vere levereglar og normer slik som Håvamål eller dei kunne vere dikt og forteljingar om Gud og skapinga.

Det var også viktige tekstar som såkalla kongesagaer der mektige personar skreiv om Gud, kristendom og verda. Nokre av dei viktigste kongesagaene er Heimskringla skriven av Snorre Sturlason. Heimskringla er dei norske kongesagaene eller sageane om dei norske kongane, ei samling av kongesagaer skrivne på 1220 talet av diktaren Snorre Sturlasson. Sagaene handlar for det meste om ei beskriving av verda og dens opphav, vi for også leseom korleis verda og Noreg har blitt prega av herredøme til forskjellige kongar.

Heimskringla har betytt veldig mye for menneska. Dei har vore med å definere Noreg som nasjon. Desse tekstane har gitt bevis på historikarane sine teoriar om korleis Noreg kongerekkje har vore og korleis levemåte og kultur Noreg har hatt gjennom forskjellige tidsepokar. Det er slik vi veit mesteparten av Noregs historie i dag. Det var også nokre av dei mektige kongane og personane som skreiv om Kristendom og Gud.

Det skapte ein mye større religions spredning blant menneska. Menneskane opna øygne for ei ny tru mye på grunn av at det blei fortalt ned av mektige personar.

Wikisiden
Har heilt klart vore eit steig i den riktige retninga. Denne måten å jobbe på har lært oss praktiske og enkle løysingar på å formidle berreskapa våre på. Skolearbeidet er ikkje like tungt å jobbe med når vi bruker wikien. Litteratur som er ganske tungt å arbeida med har no blitt mye lettare!

Kjelder
Bilete av Snorre Sturlason finn du her

Mer om Heimkringla finner du her

Egilssoga

A. Egil var en person som var vanskelig å ha med å gjør med et stort temperamang. Samtidig var han sterk og mektig. Andre foreldre sa alltid at de måtte bukke underfor Egil på grunn av hans makt og sinne. På fredager var han kåt og på lørdager sliten. For tissen hans var liten. Egil var også en stor og sterk som fremhevet hans mektige utstrålingen.

C. Vi kan finne mange trekk fra sagastilen i dette utdraget. Blant annet at synsvinkelen er autoral og refererende ved at forteller står utenfor handlingen og snakker om Egil. Et annet sjangertrekk som vi ser i utdraget er personskildring. Skildringen vi finner er av Egil, og det står: ”Egil var mykje med i glimer; men han var svært strid og ilsken, så alle visste å seia til sønene sine at dei skulle bøya unna for Egil. utdraget brukes det også underdrivelse, dvs. at fortellermåten er objektiv og kjølig selv når det blir fortalt om dramatiske eller grufulle handlinger. Et eksempel er:”Da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så ho satt fast i hjernen. Deretter gjekk Egil og Tord bort til folka sine.

Det siste trekket ved sagastilen er at setningsoppbygningen består av korte setninger, altså er leddsetninger lite brukt.

Kildekritikk

På Internett kan hvem som helst publisere informasjon. Ulikt trykte medier, er det ikke noen redaktør som har sjekket innholdet. Forskjellen mellom bøker i skolebiblioteket og Internett er at bøkene allerede har blitt gransket kritisk av noen. Derfor er bøker ofte en sikrere kilde enn Internett. Informasjon hentet fra Internett ser iblant mer seriøst ut enn hva det er, og det er derfor viktig at man finner ut hvor informasjonen kommer fra.

Noen av grunnene til at kildekritikk er så viktig er at internett gjør det mulig for deg og meg å publisere informasjon, informasjon i aviser, tv og radio kan formidles av journalister som regel holder seg til kildekritiske krav. På internett finner du ikke slike sperre, det er derfor viktig at du finner hvor informasjonen kommer fra. Det mange glemmer er at informasjon fra nettet er gratis av den grunn er det mange som ønsker å satse penger og tid på å spre informasjone til deg.

Meningen med kildekritikk er å finne ut om kildematerialet er egent til å hjelpe deg med å løse oppgaven du arbeider med. Alle nå som driver med informasjonshenting og omgang med kilder må i større grad selv bedrive med kildekritikk. VI bedriver kildekritikk for å forsikre oss om at vi kan stole på den informasjonen vi finner.

Eksempel på gode kilder:

Troverdighet: Er kilden sikker? Objektivitet: Er kilden nøytral? Nøyaktighet: Finner du slurv og juks? Egnethet: Kan du finne de svarene du trenger?

Et eksempel på alt dette er Leksikon, det som står i leksikon er det alle har kommet frem til å være det korekte fakta om en sak. 

Dårlige kilder:

Er selfølgelig de som mangler noen av de punktene jeg forklarte ovenfor, en kilde du ikke kunne ha stolt på er for eksempel en kilde som er partisk, som betyr at de kjemper for sin egen fordel. 

Korleis lære betre nynorsk?

Hei ijen!

Eg kan inrømma at eg ikkje er noko stor fan av nynorsk, men det har seg slik at på skulen er me nødt til å læra det. Derfor er det best å gjør det besta ut av det. Eg som ikkje er noko stor fan har det vanskeligt med å komma med nokon gode råd til medelevar om å læra nynorsk, men eg har no nokon.

Måten eg lærar best på er heilt klart å lesa nynorske tekstar, dette gjer eg fordi eg meiner at når ein les mye nynorsk vil man forstå setningsoppbygginga betre og skriva tekster der du merkere det ordet du ikkje kan på nynorsk og slår det opp i ordbok.

Ein annet måte er å jobbe med grammatikk, det jeg alltid har hatt problemer med er bøyning av verb på nynorsk, så eg kan vell sei at eit godt råd er å øva på det du slitar meist med. Gjer du det vil du forbedre nynorsken din mye meire etter kvart.

Så eg trur det beste rådet å gi er og jobba godt med nynorsken, Så prøver du å lese gjennom reglar i bøyingssystemet, førestille deg orda i hovudet, har ein ordbok og ikkje overdramatiserer så burde du klare deg greitt på neste nynorskoppgåve. gjer du det trur eg du vil læra det så bra så muligt. Det vertfall slik eg lære best.

Reklame

Begrepet reklame betyr med andre ord noe som påkaller oppmerksomhet. Omfatter både informasjon og påvirkning, men mest kunsten og overtale. Hensikten med reklame er å få folk til å kjøpe varen, en tjeneste eller en ide. Reklamen finner vi overalt, bak på busser, tv og kino, på toget, avisen, ukeblader, tegneserier osv. Reklamen fester seg i hukommelsen vår. Og det er det som på en måte for oss til å kjøpe produktet. 

Budskap

Rasjonelt: Rasjonelt budskap legger opp til at fornuft skal syre valget ditt, denne type reklame bruker ofte kvalitet, holdbarhet og pris som argumenter. Prisen behøver ikke å være lav men det skal lønne seg i lengden og kjøpe varen.

Emosjonelt: Emosjonelt budskap påvirker følelsene våre, det skaffer oss ubevisst og impulsiv trang til å kjøpe varen. De setter vanligst fokus på våre lengsler og ønsker.  Den forteller hva vi må ha får å få et godt liv og bli lykkelige. Den viser mangelen vår og forteller hvordan vi kan fylle den.  Den kan forsterkes ved og skape en fortrolighet ved og snakke direkte til oss.

Vardeneset Ballklubb

Dette er min moderklubb hvor jeg har spilt helel mitt liv. Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om klubben; 

Klubben er opprinnelig stiftet 21. November 1975 som den første gruppen i Vardeneset Idrettsforening. Fotballgruppen skilte seg ut som egen klubb under nåværende navn den 22. November 1990 som i dag er den offisielle stiftelsesdatoen.

Klubben har i denne tiden utviklet seg til å være en av de største i Rogaland Fotballkrets. Med stort og smått har vi hatt 55 lag med i seriesystemet.

 
Medlemstallet har steget jevnt og trutt og teller i dag ca. 900 medlemmer.
 
I flere år etter at vi skilte lag, brukte VBK en logo og emblem som var nesten identisk med VIF, bare navnet og forkortelse var forskjellig. I 1997 hadde klubben en konkurranse som endte opp med ny logo.
 
Fra starten i 1975 spilte alle våre lag med blå drakt. Egentlig skulle de vært røde, men p.g.a. at drakt-leverandøren ikke kunne levere røde drakter, ble det blått. Midt på 80-tallet skiftet klubben gradvis over til røde drakter. I 1997 skiftet vi så til de nåværende rød/hvite stripete draktene.
 
I 1995 begynte vi så smått å ta i bruk klubbhuset, et hus som vi håper skal være et samlingspunkt for klubbens spillere og ledere. Klubben har således åpent hus hver tirsdag for alle spillere og ledere i alle aldre. Det serveres kaffe, kaker, brus, sjokolade osv.

Leserinnlegg om ungelovbrytere

Jeg mener at vi burde stoppe de unge lovbryterne før de finner på mer som bryter loven. Vis vi bare lar de unge lov bryterne gå videre uten at det får noen store konsekvenser så vil de bare finne på andre ting. Det vi må gjøre er å gi dem en straff som gjør slik at de ikke har lyst til å bryte loven igjen. Det vil være mye mer effektivt enn og bare fortelle dem at de ikke må gjøre det igjen.
De fleste som sitter i fengsel har gjort noen brudd på loven tidligere det er jeg 99,9 % sikker på. Og det de også gjør er og lære av sine feil så vis de får flere sjanser så får de det bedre til etter hvert derfor syntes jeg vi burde vi låse dem inne når vi har sjans.

Hilsen anonym

you can make youre own strip at:
http://stripgenerator.com/

Obama's first 100 days as president

He´s brought more change in 100 days than bush did in 2.922. On economy, health care and energy, he has moved USA forward. He´s handling two wars, swine flu, Pakistan and the global economy. He has put into motion not just the policies that will turn economy around, but his style, his tone, his demeneanor, along with the subsstance.

He made to decisions, closing Gitmo and banning interrogations, almoust without regard to their efficasey. He gets lots of credit for trying to solve huge problems that landed on his desk that weren´t part of his agenda. He's 100-day agenda would be designed, in part, to improve America's global image. But there is something worse than being unpopular in the world -- and that is being a pleading, panting joke, which was how Bush image was when he was president.

What might be the biggest change, however, is the mentality toward our government. Americans have had a standoffish relationship with those who govern them since the days of the 13 Colonies, and only on rare occasions have we trusted our executive leaders without the encouragement of impending disaster. Obama stands to provide methodical and calculated guidance that benefits all of us daily, not just in his everyones towering rhetoric. Whether you agree with it or not, change is coming. Obama has some lofty goals, and I feel safe in saying that most will not be completed before my time at Case ends. What is on his side, however, is the fact that any change at this point is better than nothing, and he has already created an atmosphere of connected people where people are ready to change, is like they say;

"yes we can!"

Språklige fremtider

Hovedsynspunktet til Helene Uri er at språket forandrer seg mye på grunn av påvirkning av engelsk. Hun mener det blir påvirket av media, litteratur, innvandrere og film, tv serier og musikk. Ungdommen er også med på å former språket, med at nye generasjoner kommer og går. 

Hun bruker en informativ argumentasjonsmåte hvor hun informer om hva som gjør at språket forandre seg, og hvor hun kommer med påstander om hvordan språket vil forandre seg til å bli. Det er kun fakta teksten som gjør at teksten kun appelerer til fakta, påstandene er sterke men de har "backup" av fakta fra korrekte kilder.  

Min kommentar

Jeg tror det norske språket vil ha mye større innflytelse av det engelske språket enn det er i dag, men jeg er ikke redd for at engelsk skal "ta over" det norske språket, fordi jeg mener norge er opptatt av å bevare sin kultur og syns det er viktig. En måte norge holder igjen på er med nynorsken.

Oppgave 7

Finn påstanden i hvert avsnitt
1. Texas begynner å ta kritikken mot et urettferdig rettssystem på alvor.
2. USA er et av svært få land med dødsstraff som tillater henrettelser av personer som er mindreårige kriminelle.
3. Det blir hintet til at Texas høyesterett var korrupt, fordi sønnen til den avdøde satt i retten.
4. Påstanden om at ankedomen om at texas høyestrett overså det USA høyest rett dømte.
5. At USA syns det er oppsiktsvekkende at Texas bare kunne overse USA meningen om saken.

B.
* Urettferdig rettsystem

* Elendig forsvar

* Voldsomt press

* Ikke gadd å forhøre

* Grusomt mord

* Oppsiktsvekkende

Last supper

The painting I picked to write about is a famous painting called the last supper, of Leonardo Da Vinci. The first reason for why I picked this painting is because its famous and is put up in traditions every year. I like this painting very good, because it shows betrayers, heroes and ordinary people gathering to a normally meal, which is typically for meals. One person in this painting called Judas is the person that betrays Jesus. I’m going to tell you about a story of Judas when he was younger.

Judas lived with his family in Jerusalem; he was a happy boy with many friends. A normal day in Jerusalem was Judas and his friends where looking out for parents Sheep’s. One day he and his friends; Sam, Jasse and Lulle where talking about girls. All three of them said that they where in loved with the most beautiful girl in Jerusalem named Jasmine. So the three boys made a deal, they all where going to go on one date each, the boy who made best impression will get her by their self. Firs out were Lulle, which was a tall blonde boy with a glint in his eye. He took Jasmine out on a picnic in the sunset talking about how good friends he got, and how much he loved her. Then it was Jasse`s turn to go on a date with Jasmine; he was a smaller guy with red hair. Jasse took Jasmine on a boat trip to candy island right in the nearby. Here he served fruit and champagne, talking about how happy he was for going on a date with Jasmine.

Finally it was Judas turn, he knew that his friends had played fear and nice. This where going to change now, because in love game everything is legal. On his date he did what ever it took for him to let her know how awful the to other boys was, he was talking bad things of them and good things of him trying to set himself in a better light.

The result was that he betrayed his friends, to get what he needed, which was the start on something that was going to be crucial in the future.

Tottenham <3

Er en engelsk fotball klubb som spiller i Premier League. Den er også min favoritt klubb! Klubben ble stiftet i 1882 og blir ofte kalt the Spurs eller the lillywhites. 

Tottenham er en London klubb og hjemmebanen heter The White Heart Line. Tottenham har en lang historie, i 1882 ble klubben grunnlagt av lokale grammar school gutter fra bibelundervisningen på All Hallows Church. Guttene var også medlem av Hotspur Cricket Club og navnet antas å komme fra Sir Henry Percy som var Harry Hotspur i Shakespeares Henry IV. 

I 1884 skiftet klubben navn til Tottenham Hotspur Football and Athletic Club for å markere forskjellen fra et annet lag kalt London Hotspur. Klubbens nåværende manager er Harry Rednkapp som er ironisk med at det er det personen hvor navnet til Tottenham stammer fra. Harry tok over etter Ramos som mer eller mindre ødelag Tottenham laget den sesongen. Noen kjente spillere som har spilt i Tottenham er blant annet Teddy Sheringham, Edgar Davids, Dimitar Berbatov og Robbie Keane. 

Norske spillere er blant annet: Steffen Iversen, Erik Thorstvedt og Frode Grodås. Tottenham har bare vunnet ligaen to gangner, som var i 1950/51 og 1960/61, altså to år på rad. Jeg som er Tottenham supporter ser lyst på fremtiden til Tottenham og tror at en gang i fremtiden, ikke så lenge til vil london klubben bli en av de fem store!

GO SPURS<3

Dramatiske tekster =)

Hovedtekst – hovedsakelig replikkene til skuespillerne i et skuespill.
Sidetekst – med sidetekst mener vi det som ellers står i det trykte skuespillet, opplysninger om hvem som snakker, og scenetilvisningene,
Undertekst – hva som skjer inni personene, hva de føler og tenker, men ikke sier høyt.

Å dramatisere en tekst
Refererende fortellermåten – presoner skildres gjennom scenisk framstilling, handlinger og replikker.

Hvordan sette opp en film:
- Scener
- Akter
- Simultanscene
- Det sentrale temaet
- Framlegg til replikker og scenetilvisninger
- Dialog, lange tankereferat/monologer
- Gjør viktige ting tydelige


Dramaturgi
I teater-, film – og fjernsynssammenheng bruker vi oftest begrepet dramaturgi om hvordan handlingen blir bundet sammen.
Å undersøke dramaturgien i en tekst vil si å undersøke hvordan spenningen er bygd opp, kontraster, frampek og tilbakeblikk gir en tekst med stram komposisjon.
Det er viktig med funksjon i handlingen som ungår –æh-ene og øh-ene i dagligtalen, og meningslause pauser.
Et host kan eks. tyde på at vedkommende har en sykdom. Her blir planting brukt, plantingen gir en liten opplysning i starten som til slutt viser et svar.

Standarddramaturgi

- Standarddramaturgi er den vanligste og mest dominerende dramaturgien.
- Handlingen består av tre deler, en begynnelse, midtpari og en slutt.
Den første delen kaller vi presentasjonen. Her blir vi kjent med tid og sted for handlingen og med presonene som skal være med i det som skjer. Er begynnelsen på konflikt.
- Den andre delen er midtpartiet, konflikten. Spenningen stiger og vi oppnår det første vendepunkt. Konfliktdelen bruker å være den lengste av de tre delene.
- Den tredje delen kalles for det andre vendepunkt, der handlinga slår om til motsetningen sin. Nedstiger konflikten og vi kommer fram til en løsning.

- Første vendepunkt kommer som oftest etter en halvtime, det andre vendepunkt kommer en halvtime før slutte.



Andre dramaturgiske modeller

- Musikkvideo
- Reklamefilm
- Multiplot
- Tistandsdramaturgi
- Sirkelkomposisjon


Anslaget

- er den aller første sekvensen som blir vist, før, under eller rett etter fortekstene.
Denne opningssekvensen er oftest lett å identifiser, der han er plassert før filmen egentlig begynner med å fortelle (presentasjonsdelen). Anslaget varer ofte ca. ett minutt.
Hovedfunksjonene anslaget har:
Vekke interesse hos tilskueren
Gi noen glimt om grunnstemningen i filmen
Presentere fortellermåten
Antyde budskap, hovedtema, hovedkonflikt

Filmspråket

Utvikling av filmmanus

- Pitch – første trinnet, kort handlingsrefferat
- Synopsis – 2 trinn, ligner en kort novelle
- Filmmanuset – Ligner en litterær dramatekst
- Storyboard

Bildeutsnitt

- Det skaperen vil vise oss
- Ultranært bildeutsnitt – tett innpå motivet
- Totalbilde
- Nærbilde – skaper identifikasjon
- Chaplin ”totalbilde i komedien, nærbilde i tragedien”.

Kameravinkel

- Undervinklet kamera, unaturlig lavt, ser opp til personene.
- Overvinklet kamera, unaturlig høyt. Ser ned til personene.
- Kameravinkel = et moralsk spørsmål

Klipping

- Forkorte tiden
- Binder filmen sammen, bindemiddel/bruer mellom klipp.
- Fantasi
- Klipperytme – den gjennomsnittlige lengden på klippene.
- Lange/korte klipp, harmoni, glad/stresset
Musikk

- Musikk er sterkere enn bildet.
- Bilde og musikk jobber tett sammen.
- Blir musikk benyttet mot bildet vinner musikken, virkningen blir ofte ironi.
- Musikk har en annonserende funksjon (frampek).

filmanalyse

Filmanalyse
Utvikling av film manus
Pitch- er det første trinnet i det å utvikle et filmmanus.
Synopsis- er et lenger trinn i utviklingen av det ferdige manuskriptet.
Et treatment- ligner en lang novelle.
Storyboard- scener blit presentert med bildeskisser og blir dermed en medietekst.

Bildeutsnitt
er den delen av verden filmskaperen vil vise oss.
Ultratotalt bildeutsnitt-gir oversikt
Ultranært bildeutsnitt - går svært tett inn på motivet.
Totalbilde, havltotalt-halvnært bilde, nærbilde
Nærbilde skaper identifikasjon og fungerer også som et utropstegn ved fokus på ting.
Chaplin: totalbilde i komedien, nærbilde i tragedien.

Kameravinkel
Undervinklet kamera, unaturlig lavt. Ser opp til personene. Skaper respekt og ofte vinklet slik når de filmer mektige personer som Hitler.
Overvinklet kamera, unaturlig høyt. Ser ned på personene.
Kameravinkel = et moralsk spørsmål.

Ps: ikke bare vis eksempel fra teksten, men si litt om hvilken effekt det gir.

Klipping
Bindemiddel og bruer binder klippene sammen. Klipping er den vanskeligste delen av film produksjon.
Tidsforkortelse er en viktig funksjon ved klipping. Alle hendelser skal komprimeres ned til maks 2 timer.
Klipperytme er den gjennomsnittlige lengden på klippene.

Musikk
Skal kunne si noe om hvilke broer(frampek) som blir brukt. Effekter som musikk o.l. PS: Frampek varsler det som kommer.
Musikk er et dominerende virkemiddel. Musikken er sterkere enn bilde og seerne forventer sammenheng .

Lese s. 85-100 sette opp stikkord til det viktigste på sidene!



Spør mye kritiske spørsmål til filmen.

Byterminalen og personene

Kort og enkelt handler byterminalen om livet ved terminalen i Stavanger Sentrum. Hvor forskjellige mennesker kommer innom. Det er alltid noe spennenede eller dramatisk på gang i terminalen, og dette går utover Welat og Marianne som er to glade mennesker som jobber på Terminalen. Noen andre personer som er mer eller mindre gjengangere er Cecilie og liv. Cecilie bor mer eller mindre på terminalen på grunn av at hun er narkoman. Liv er en dame som kommer innom og har kjærlighetssorg.

Jeg vil nå gå litt nærmere inn på de viktigste personen som er med i musikalen. Welat er vaktmesteren på terminalen som skal holde den ren og pen. Jeg kom over denne tanken fordi han spurte Marianne om hun hadde mat til en skrubbsulten mann.Jeg skjønnte raskt at han var en uteligger og var ofte sulten. Men han var en snill og omtenksom person. Jeg skjønte etter jeg hadde sett litt at han ikke var en uteligger men en helt vanlig vaktmester. Han har tydeligvis hatt en vanskelig fortid å prøver å glemme denne. Han har startet et nytt liv i håp om å glemme hans fryktelige bakgrunn. I musikalen blir han banket opp av noen ungommder på grunn av hans bakgrunn, og Welat begynner å lure på om dette er rette plassen for å finne ro.


En annen person som vi blir godt kjent med er Cecilie. Hun mener at byterminalen er et hjem for utelivet der personene ikke ser framover og finner gleden med livet, men tvert imot står i revers og erstatter den naturlige gleden med en sprøyte. jeg g at hun var en narkoman. Ved å se filmen ser du at Cecilie er en ung jente med langt bustede hår og har et trist utseende. Hun er narkoman og lider av ensomhet. men hun er ikke helt alene, hun har en kjæreste som heter morten, og marianne og welat som hjelper henne. Senere i musikalen kommer faren fortvilet kjørende inn på terminalen. Han spør trist etter en forlatt datter. Da Cecilie la merke til sin far ble hun redd og nektet å bli med han hjem. Dette kan komme av at hun har hatt en streng og hard barndom. Hun er redd sin egen far og løper sin vei. Musikalen ender trist med at hun ender på sykehus.


Den siste personen Liv. Hun var en lykkelig kvinne som spredte mye glede rundt seg. Noe av dette kommer gjerna av at hun var forelsket å ventet på kjærligheten som skulle komme med bussen. Hun var en gavmild person som ga penger til folk hun ikke kjente som cecilie. Hun ventet lenge på at kjærsten skulle komme. men hun ventet forgjeves. Fordi at det eneste som kom var et brev hvor han gjorde det slutt. dette knuste liv og livet hennes ble snudd opp ned fra en lykkelig person til en hjerteknust en.

Tankekart

Komentarer til musikalen "byterminalen"

Scene 1
Syntes det var et uvanlig sted å spille en musikal. Men det var også litt stilig på grunn av alle tingene som foregår der.

Scene 2
For en følelse om at det er mann som har veldig lite, men egentlig er han en "altmuligmann".

Scene 3
Virker som at narkomane henger på byterminalen og at folk er hjelpsomme med dem.

Scene 4
Mennesker er skuffet for å ikke ha nådd bussen, noe som ofte skjer på terminalen. Men her støtter mennesker hverandre. og det virker som en veldig munter scene.

Scene 5
er en ganske filosofisk scene, hvor det handler om å støtte de som ikke klarer alt alene.

Scene 6
scene preget av oppgitte mennesker som mener livet er et spel, men at det finnes håp! en bra scene.

Scene 7
I scenen er ungommene ( fremtidens håp ) og byen hovedtema. bra som som sier litt om hvor viktig byen er.

Scene 8
En dramatisk scene hvor pappa kjell leter etter datteren sin, men hun vill ikke hjem. Litt spesiell scene.

Scene 9
En jente som har vente lenge for at kjæreste skal komme hjem, men hun ventet forgjeves. Fordi kjæresten vraket henne. Tris scene

Scene 10
Den gamle garde skal opptre i folkets hus, og synger om hvordan det var før. kjedelig scene uten noe morsomt eller spennende.

Scene 11
mye tanker om det å stå på scene, og hvordan det føles. kjedelig scene med lite mening.

Scene 12
Undommene synger om at de er landets fremtid, den beste sort. Helt greie scene, ikke noe spesielt.

Scene 13
Welat har at en hard fortid og trodde han kom til et fredelig land. Virker som han er glad i marianne. interessant scene.

Scene 14
Narkomane som ikke vet hvor de skal i livet, viktigste er rus. men noen av dem ser håp, og at det ikke er for sent.

Scene 15
virker som at de fleste menneskene ville heller ha møttest en annen plass enn en terminal, hvor de virkelig kunne blitt kjent. Får også et inntrykk om at det er kjærlighet inne i bildet.